Blogginnlegg om e - valget 2011

Jeg har de siste ukene jobbet med et gruppeprosjekt om valget 2011, og vi hadde en muntlig fremføring av resultatene. I dette blogginnlegget skal jeg analysere og kommentere et funn jeg har gjort i prosjektet, som vi valgte å ikke ha med i fremføringen vår. Dette funnet er at regjeringen dette året har gjennomført et forsøk der ti kommuner i Norge kan avgi stemmene sine via Internett, i tillegg til at de også kunne stemme på tradisjonelt vis, ved det vanlige, papirbaserte valget. Velgerne hadde altså et valg, men det var kun mulig å bruke Internett ved forhåndsstemming. Det var i 2008 at departementet satte i gang prosjektet, og de hadde som mål at elektronisk stemmegivning ved kommune- og fylkestingsvalget skulle prøves ut i utvalgte kommuner om drøyt to år. Meningen bak var at det skulle gi bedre tilgang for å stemme for alle brukergrupper, og sørge for en rask gjennomføring av valget. Samtidig er det en effektiv bruk av kommunale ressurser, da det kanskje ikke alltid er like lett å finne egnede valglokaler. Departementet mener at det også gir bedre informasjon til velgerne.

I starten ville ikke departementet si for mye om hva som skjedde med prosjektet, annet enn at valget 2011 ville bli et såkalt «e-valg». «E-valg» står for «elektronisk valgsystem». Ved valget 2011 var det Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Sandnes,Tynset, Vefsn, og Ålesund som fikk sjansen til å prøve den nye ordningen.
Hvis denne typen ordning lyktes, skulle det planlegges å innføre systemet i alle kommunene i Norge ved senere valg. Det ble en stor suksess også, og sammenlagt var det 28 001 velgere som hadde stemt elektronisk, og 10 189 hadde brukt vanlige papirstemmer. Det vil si at 73% av alle avgitte forhåndsstemmer var avgitt elektronisk.
Det kan jo være ulike utfordringer knyttet til en slik ordning, hvis man stemmer hjemme på Internett er det en sjanse for at man blir påvirket av andre, men det er det jo uansett når det gjelder valg. Det har også skapt reaksjoner på at det elektroniske valget skal foregå i et miljø som ikke er kontrollert. Sikkerheten ved slik stemmegivning er annerledes enn ved et valg der man stemmer personlig, og dersom man ikke sikrer brukeren sin på nettet godt nok kan det for den saks skyld være en annen enn deg selv som faktisk avgir din stemme. På en annen side kan det jo nå bli lettere å avgi stemme for de som ikke har så lett for å komme seg ut, av forskjellige grunner. Jeg mener at dette er en god ordning, siden man fortsatt også har muligheten til å avlegge papirstemmer på tradisjonelt vis.
Om denne ordningen innføres i alle Norges kommuner ved neste valg er foreløpig uvisst, men det er absolutt verdt et forsøk, og kanskje vil det føre til at flere tar seg tid til å forhåndsstemme da de ikke engang trenger å gå utenfor døren hjemme.

Grunnen til at vi valgte å ikke ta med dette temaet i presentasjonen vår var rett og slett fordi det ikke var så relevant i forhold til hva vi snakket om, men jeg synes likevel at det var en interessant sak, som i stor grad viser i hvilken retning samfunnet vårt er i ferd med å utvikle seg. Vi utvikler oss svært raskt teknologisk, men jeg synes nesten at det er litt rart at vi ikke har gjennomført et slikt forsøk før, siden Internettet har vært en så stor del av dagliglivet i så mange år. Dette er også en grunn til at jeg tror at det vil bli en suksess dersom e-valg innføres i alle Norges kommuner, og etterhvert ikke bare ved forhåndsstemming heller. Dette innebærer at sikkerheten må være på topp, og det er også et ansvar hver velger må ta.



http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/e-valg-2011-prosjektet/omprosjektet/presentasjonavprosjektet.html?id=598565

http://www.tu.no/it/article199510.ece

http://www.dataforeningen.no/e-valg-2011-sikkert-og-hemmelig.4760050-134359.html

"Yatzy"

Jeg skal nå komme med en filmanmeldelse av filmen «Yatzy», som vi så på skolen. Det er en film fra 2008 som er regissert av Katja Eyde Jacobsen. Skuespillere er bl.a. Kastriot Kastrati, Hanna Maria Khalid, Fredrik Thorjussen, Ole Jørgen Troøyen og Ågot Sendstad.
Filmen handler i hovedsak om en ungdomsgutt, Daggi, som ikke har vært så heldig med barndommen sin. Han har bodd i flere fosterhjem, og i filmen flytter han fra Oslo til et småsted på landet, der han begynner på skole. Han kjenner ingen, og hans spesielle oppførsel gjør at han havner i trøbbel med andre ungdommer også. Det de ikke vet er at Daggi sliter med traumatiske syner og opplevelser fra den forrige fosterbroren og forsterfamilien, som fikk en dramatisk slutt. Ting blir heller ikke lettere når han forelsker seg i Gloria, ei jente som egentlig er opptatt, men likevel nysgjerrig på Daggi.

Filmen har stort fokus på ungdomsmiljøet, og de problemene noen av dagens ungdom er utsatt for. Handlingen bygger i stor grad på noe realistisk, som kunne vært godt mulig i virkeligheten. Sjangeren er spenning/drama, noe vi skjønner av filmens oppbygging. Den starter i fortiden, og vi skjønner ikke helt hva som skjer. Videre går filmen i nåtid, men underveis får vi tilbakeblikk fra fortiden som etterhvert hjelper oss å skjønne sammenhengen mellom fortid og nåtid. Dette er svært godt laget, og skaper nysgjerrighet og interesse! Fortellermåten er altså ikke kronologisk. Dramaturgisk er filmens høydepunkt lagt mot slutten, der vi fortid og nåtid møtes, og vi skjønner hva som egentlig har skjedd. Dette er veldig typisk både for spenningsfilmer og bøker.

Hovedbudskapet i filmen mener jeg er at man ikke skal la fortiden ødelegge for en ny fremtid, slik Daggi plages med. Etterhvert klarer han heldigvis å legge alt bak seg, komme seg videre og starte på nytt. Man vet aldri hva som venter. Et symbol som er brukt i filmen er videokameraet til Daggi. Han har det alltid på seg, og der skjuler det seg vonde minner fra Dennis, hans forrige fosterbror. Videokameraet blir et symbol på en vond fortid, noe som Daggi helst vil glemme, men ikke klarer.

Det er flere forhold mellom mennesker som blir tatt opp i filmen, blant annet mellom den nye fosterfamilien og Daggi. Han interesserer seg ikke så veldig når det gjelder dem. Sønnen deres Gustav får erfare at Daggi sliter med aggresjon, men er nokså uredd. Forholdet mellom Dennis og Daggi forstår vi tidlig at ikke er helt som det burde vært. Forholdet til Gloria går opp og ned gjennom filmen, men det er tydelig at de liker hverandre godt.

Daggi, hovedpersonen har som funksjon å ta oss med tilbake i tid, og fortelle og fortelle oss hva som egentlig har skjedd. Problemene hans har en dybde som få andre ungdommer opplever. Han har en nokså spesiell måte å reagere på i forhold til press, og vi skjønner bedre og bedre hvorfor etterhvert som den mørke fortiden kommer mer og mer frem i lyset. Filmen virket litt kaotisk i begynnelsen, vi visste ikke alltid hvor i handlingen vi befant oss, og det tok litt tid å sette seg inn i hva som skjedde. Når vi klarte dette, var det lettere å se sammenhenger. Vi hadde heldigvis på tekst på filmen, for noen ganger var det nemlig litt vanskelig å høre hva skuespillerne sa.

Når det gjelder fotografering, klipping og musikk fungerer filmen svært bra. Det er mye reallyd, som fremhever stemningen. Jeg likte spesielt godt håndholdt-effekten på kameraet i de scenene som var dramatiske. Jeg er også veldig positivt overrasket over skuespillerprestasjonene, med tanke på at hovedpersonene er så unge i filmen, spesielt sønnen til de nye fosterforeldrene, Gustav. Skuespillerne gir oss som publikum en troverdig og spennende handling som virkelig berører oss.
Alt i alt en veldig god film som jeg kan anbefale og som vil berøre mange ungdommer. Mange vil nok kjenne seg igjen i de vanlige tenåringsproblemene, og selv om ingen opplever at livet alltid er en dans på roser, så lærer man hvordan andre sliter på en helt annen måte enn seg selv.

Terningkast: 5

Artikkel om norsk mediehistorie

Jeg skal skrive en artikkel om mediehistorien i Norge, med vekt på fjernsynet, og hvorda dette nye mediet utfordret de andre mediene i Norge. Utfra dette har jeg formulert denne problemstillingen:
- Hvordan hadde mediehverdagen sett ut i dag uten innføringen av fjernsynet i Norge?

Før norsk fjernsyn ble åpnet i, var det andre medier som stod høyt i samfunnet vårt, og mest sentralt stod radioen. Man klarte å gjenreise sendenettet etter krigen, selv om folk hadde blitt fratatt alle radioer, og tre år etter krigen var det like mange radiolyttere som det hadde vært i 1941. Det kom mange nye sendinger, både for voksne, barn og ungdom, og gjennom radioen fikk man nyheter, overføringer av sportsarrangementer og andre felles opplevelser. Avisene forbedret seg også etter krigen, med mer vekt på pressebilder fra hele verden. Folk leste også ukeblader og tegneserier. Norsk film produserte både flere og bredere filmer, som nådde ut til hele folket. Etter krigen var det svært populært å gå på kino. Men da fjernsynet kom til Norge, fikk dette store konsekvenser for radioene og avisene.

Norsk fjernsyn ble offisielt åpnet 20. august 1960. Dette var seks år etter Danmark, fire år etter Sverige og tre år etter Finland, men prøvesendingene startet allerede i 1954. Grunnen til at det tok lenger tid for Norge kan kanskje ha noe å gjøre med store avstander, spredt befolkning og vanskelig topografi i forhold til sendere. Det var Arbeidsutvalget for fjernsyn som i 1956 kom med et forslag om å etablere fast norsk fjernsyn, og planen var en utbygging som skulle dekke hele Norge i løpet av tolv år. Stortingen bestemte at utbyggingen av fjernsynet skulle startes i juni, 1957. Denne utbyggingen gikk mye fortere enn forventet. Norge hadde kommet langt teknisk, og publikumsoppslutningen var også uventet stor. Arbeidet med fjernsynet ble gjort i lydstudioer i Oslo, og allerede i 1959 var det to studioer som kunne tas i bruk, og prøvesendingene gikk over til daglige sendinger i 1960. På åpningen av fjernsynet ble det holdt taler av både Kong Olav V, og statsminister Einar Gerhardsen, som dere kan se klipp av her: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/380189/.

"Vi møter fjernsynet med store forventninger. Vi venter at det skal gi underholdning og atspredelse, at det skal bli en ny faktor i undervisning og folkeopplysning og et nytt middel til å spre kunnskap utover landet... Og vi venter at fjernsynet skal bli en nøkkel til nye verdier for tanke og sinn.". Dette sa Gerhardsen om fjernsynets innføring i Norge.
Fjernsynet har selvfølgelig utviklet seg enormt siden denne gang. Fargefjernsynet kom i 1972, og Tekst-TV ble innført i 1983.



 

Kong Olav V åpner norsk fjernsyn, 20. august 1960




 

20. august 2010 fylte norsk fjernsyn 50 år, her vist på et frimerke



 

Som sagt, ble de andre mediene sterkt påvirket da fjernsynet kom til Norge. Utviklingen av fjernsynet gikk raskt, og det var over én million tv-lisenser i 1974, altså etter 14 år. Det tok dobbelt så lang tid for radioen å oppnå dette tallet! Fjernsynet kunne bringe folket levende bilder, og fikk også stor troverdighet hos folk etter kort tid. Radioen var det første mediet som raskt måtte tilpasse seg fjernsynet. Men folks radiovaner hadde endret seg allerede før fjernsynet kom, og radio var blitt noe man gjorde samtidig som noe annet, en såkalt sekundæraktivitet. Radioene begynte å sende lettere innslag, og lot faktisk fjernsynet få dominere på kveldene. De la inn mer ressurser på å ha sendinger på tidspunkter der folk faktisk ville høre på radio. Filmindustrien måtte bøye seg enda mer for det nye mediet. Kinobesøket ble nesten halvert, filmavisen ble lagt ned i 1964, og små kinoer måtte ha støtte fra staten for å kunne fortsette. Etterhvert fikk NRK begrensinger på å vise film, for å hjelpe bransjen litt. Også avisene merket overgangen. Noen gikk over til å bli tabloidaviser, for å virke mer interessante. Tabloidaviser er aviser som skriver om sensasjonelle ting, gjerne om kjendiser og andre overfladiske saker. Noen samarbeidet også med fjernsynet ved å trykke programoversikt. Noen aviser fikk også stor suksess og stakk seg ut fra resten, som for eksempel VG.

Vi kan tenke oss at hvis fjernsynet ikke hadde kommet til Norge, hadde hverdagen vår sett helt annerledes ut på mange måter. For mange starter kanskje dagen med å se morgennytt, eller slutter med dagsrevyen. Vi ser realityserier, humorprogrammer, gameshow og filmer på fjernsynet. Det er en del av hverdagen til de aller fleste, både på godt og vondt. I 2005 brukte vi faktisk to og en halv time foran TV-en hver dag! Prosjektleder i det kristne medieforumet «Familie & Medier», Kristine Øyvang, skriver at det handler om «å prøve å leve uten TV – for å lære seg å leve med TV».

Det finnes både positive og negative sider ved tanken på et fjernsyn-fritt Norge. Dersom fjernsynet aldri hadde kommet til Norge, ville det selvfølgelig blitt lagt mye større vekt på å videreutvikle de mediene som allerede fantes, kanskje i hovedsak radio og aviser. Det hadde krevd mye større modernisering enn vi har hatt frem til nå, og oppdateringer måtte ha skjedd raskere ettersom de hadde blitt de mediene som skulle gi oss informasjon om det vi trenger. Vi hadde blitt mindre avhengig av å være i ro et sted for å få med oss hva som skjer, da vi kunne hørt på radio mens vi var på farten, eller lest en avis i pausen på jobben. Dette hadde med sikkerhet ført til at folk hadde fått mer ut av dagene, og effektiviteten i samfunnet hadde økt. Dette mener jeg fordi uten TV er det ikke lenger noen grunn til å sitte så mye inne uten å gjøre noe nyttig med mindre man trenger å slappe av!
Kanskje hadde det også kommet andre medier som kunne gitt oss underholdning og nyheter?

På en annen side hadde hverdagen uten fjernsyn blitt fryktelig ensom. Vi hadde ikke fått muligheten til å se levende bilder og videointervjuet så fremst det ikke hadde kommet en annen type kilde som kunne gitt oss samme opplevelse. Radioer og aviser klarer rett og slett ikke å gi oss det fjernsynet klarer. Nyheter og oppdateringer blir vagere på radio, og det som virkelig ryster oss får vi gjennom de levende bildene. Og hvem synes vel ikke at det er koselig med filmkveld foran TV-en en gang i blant? Samfunnet vårt fungerer godt slik som det er i dag, når vi har et samarbeid og et bånd mellom de ulike typer medier som vi har. Radio gir oss nyheter som vi kan se i bilder på TV, og aviser skriver videre om saker som er omtalt på fjernsynet, som fjernsynet igjen viser mer om senere. På denne måten får vi innsikt i hva som skjer på en helt spesiell måte.

Det er kanskje TV-en som får hovedfokuset i mediene, men den hadde ikke klart seg på samme måte uten samarbeidet med radio og aviser! Og at vi får det meste av underholdningen fra TV, har både radio og aviser akseptert. Vi kan f.eks. lese filmomtaler i aviser eller høre reklame på radioen. De andre mediene har tilpasset seg fjernsynet svært godt i følge min mening, og samarbeidet mellom dem er viktig for å skape en presse der troverdigheten blir størst mulig blant publikum. Det er lett for oss å trekke slutningen at livet uten fjernsyn hadde blitt både rart og ensomt, fordi det allerede er en så stor del av hverdagen vår, men det er langt fra sikkert at det hadde blitt så ille som vi tror. Nye medier ville nok garantert funnet veien til Norge, og vi hadde nok fått dekket behovene våre likevel!

Kilder!

http://no.wikipedia.org/wiki/NRK#TV

http://www.snl.no/fjernsyn/norsk_rikskringkasting_A%252FS

http://www.mn.uio.no/astro/tjenester/publikum/almanakken/innhold/tema2010.html

http://nn.wikipedia.org/wiki/Tabloid

http://www.idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=9816

- Mediemøter1, mediefag for videregående skole, av Asbjørnsen, Holmen, Kjendsli, Totland og Aaberge
(side 195-199, om fjernsynet)

Besøk til Aftenposten!

Torsdag 3. februar var medieklassen vår på besøk hos Aftenposten i Oslo, for å lære om hvordan journalistene jobber, og hvilke utfordringer man som journalist møter i jobbhverdagen.

Klokken ni møtte vi utenfor dørene til Aftenposten, og etter kort tid ble vi eskortert til et lite rom, der vi først fikk litt info om hva vi skulle gjøre. Vi skulle spille et spill som skulle illustrere hvordan jobbhverdagen til en journalist var. Vi fikk små lomme-pcer som først fortalte oss hvilken redaksjon vi var ansatt i, enten blå, oransje, grønn eller rosa. Jeg var på blå redaksjon. I spillet møtte vi Radar, en journalist-flue, som hjalp oss gjennom spillet. Underveis skulle vi finne informasjon og gjøre intervjuer med personer som kunne være til hjelp, og innen deadline skulle vi ha ferdig en forside til morgendagens utgave av Aftenposten, et videointervju og en nyhetssak om det aktuelle emnet. I vårt tilfelle dreide dette seg om nødutganger på et kjøpesenter som ble brukt til lager, demonstrasjoner og en skadet ung gutt.
Da vi var ferdige så vi på resultatene i plenum, og tilslutt fikk vi lov til å bli med opp på taket av bygget, og fikk se en utsikt få får sett!

Underveis i journalistspillet var det mange utfordringer og feller som man kunne tråkke i når man skulle lage avis-materiale. Bildevalg og vinklinger av saker er avgjørende når man skriver som journalist, så det man skriver ikke strider med Vær varsom-plakaten. Vår gruppe tråkket desverre i noen av disse fellene, og i ettertid ville vi tenkt nøyere gjennom hva vi avslørte i artiklene våre. Grunnen til dette er fordi det er viktig å verne om mennesker som blir omtalt i avis-saker, og det å følge god presseskikk er helt sentralt i en slik jobb. Vi fikk også en klage-telefon fra en leser som mente at vi hadde avslørt navnet på noen vi ikke burde, og vi lærte definitivt at det er lettere å gjøre feil som journalist enn man tror! Videointervjuet vårt inneholdt også litt for mye gjentakelser.

Selv om vi ikke fikk til alt på best mulig måte, lærte jeg at det å være journalist er krevende, og ikke en jobb for meg. Det var et veldig lærerikt besøk, og jeg mener at måten det var lagt opp på viste på en god måte hvordan det er å jobbe som journalist. Det er mye jobb, mange telefoner, intervjuer og informasjon å hente, og for mange kan dette absolutt være en spennende jobb. Kanskje var det noen som fikk interesset for yrket etter dette besøket?

Skolerevyen 2011, "Ett steg foran, to til siden"

Om nøyaktig en uke er det premiere på Frognrevyen 2011, «Ett steg foran, to til siden». Siden høsten har skuespillerglade elever møtt opp klokken 14.30 hver tirsdag, etter skoletid, for å forberede det vi snart skal få se. Skuespillerne er spente, og gleder seg veldig til premiere! I revyen vil vi blant annet oppleve sang,dans og musikk, og det er også elevene som står for reklamasjon, lyd-og lys-teknikk.

Premiere om én uke
Vi har spurt to elever som deltar på årets skolerevy, Martin og Thorbjørn,blant annet for å høre hvordan stemningen under forberedelsene har vært, og hvilke tanker det er rundt premieren neste uke. Premieren er torsdag 20. januar kl. 18.. Det vil også være forestillinger den 21. og 22., til samme tid. Martin kan fortelle at forestillingen varer i litt over en time.

Skolelivet fra et annet synspunkt
Mange er sikkert nysgjerrige på hva denne skolerevyen handler om. Uten å avsløre for mye, kan vi nevne at vi får sett skolen fra et litt annet synspunkt enn vi er vant til.
- I revyen møter vi mange ulike karakterer som vi kan finne på skolen vår, og det er nok mange som vil kjenne seg igjen, kan Martin fortelle oss.
- Tittelen vår et jo «Ett steg foran, to til siden», dette forteller at det er et sideblikk på en skolehverdag, sier Thorbjørn. Tittelen til skolerevyen spiller på Frogn VGS sitt eget slagord, "Ett steg foran".

Tid til overs?
Frognrevyen er et tilbud til elever som ønsker å vise frem noe foran andre, og de som er glade i å stå på scenen, enten det gjelder skuespill, sang eller dans. Men sangere, dansere og skuespillere er ikke det eneste som trengs.
- Vi trenger alle vi kan få, jo fler vi blir, jo bedre! Det er faktisk ikke sånn at du trenger å stå på scenen hvis du blir med, selv om det sikkert er mange som tror det. Vi trenger også scenearbeidere, sminkører og folk som jobber med PR, understreker Thorbjørn.
Martin mener samarbeid er viktig, og siden gruppen ikke er så stor i år det også viktig å komme godt overens med hverandre. Så har du tid etter skolen, og liker å omgås andre, ikke bare folk på ditt eget klassetrinn, er frognrevyen kanskje noe for deg?

Stått på hele veien
Vi var også så heldige å få snakke med Siw Fjelstad, som er ansvarlig for Frognrevyen 2011. Hun forteller at det er mye som skal skje i løpet av den neste uka, men at grunnlaget for forestillingen er der. Elevene som er med i revyen skal også overnatte på skolen førstkommende helg, og da er det mye som skal gjøres. - Det er mye som allerede gjør forestillingen bra, vi har mange morsomme scener, forteller hun.  

Siw Fjelstad, ansvarlig for
Frognrevyen 2011
Foto: Facebook

- Elevene som er med i gruppen nå, har gjort en utrolig jobb. De har
stått på hele veien. Det har vært mange som har vært innom gruppa vår, men alle har dessverre ikke tid
til å være med. Siw håper at årets oppsetning skal gi mange, nye elever lysten til å bli med, og neste år satses det både på større dansegruppe og større kor. - Men folk må ha tid.
Siw sier også at alle som har noe å bidra med er velkommen!


Selvskrevet forestilling
Vi spurte Martin og Thorbjørn hvordan de synes det hadde vært å jobbe med forberedelser til fremføringen. -Det har vært litt stressende, og en del hard jobbing, men alt i alt har det også vært både gøy, spennende og lærerikt. Jeg har også blitt kjent med mange, nye mennesker, kan Martin fortelle.



Thorbjørn gleder seg til premiere!
Foto: Heidi Nerhus Eriksen

 - Vi er ikke helt ferdig enda, det er enda en del ting som gjenstår. Det er nå i det siste at ting begynner å bli gøy. Manuset vårt, koreografier og det som er med i forestillingen er skrevet av oss, så det å jobbe med en selvskrevet forestilling er veldig morsomt, smiler Thorbjørn. Han sier også at det har tatt mye tid, og at det er dumt at gruppen er så liten med tanke på at det er mye som skal gjøres.
Da vi spurte om han gledet seg til premieren, var det ingen tvil: - Veldig! Alle må komme å se på!




Håper på flere neste år
Etter harde uker med forberedelser, og med enda en uke igjen, er det forståelig at Martin synes det blir litt deilig å bli ferdig med forestillingene.
- Det blir deilig å ikke tenke tenke så mye mer på det, og det blir mer tid til å slappe av!
Thorbjørn er også enig.- Da får jeg endelig litt tid til lekser igjen!
Thorbjørn går det siste året på Frogn nå, men vi måtte likevel spørre om han ville deltatt i frognrevyen neste år hvis han kunne. - Ja, det ville jeg, men i håp om flere mennesker!


Martin synes det blir litt
deilig å bli ferdig
Foto: Facebook




For Martin, som går andreåret, kommer det helt an på hvor mye av tiden hans skolen tar.
- Kanskje? De som har tid etter skolen bør være med neste år, så vi blir flere, sier han.








Diagrammet nedenfor viser et gjennomsnitt av hvor mange som planlegger å se på Frognrevyen 2011. Som vi ser er er det stort flertall, og vi håper på stort publikum! Billetter fåes kjøpt for 60 kroner på kontoret eller i resepsjonen på skolen.



Nå gjenstår det bare å vente i spenning på hvordan årets forestilling utspiller seg!