Jeg skal skrive en artikkel om mediehistorien i Norge, med vekt på fjernsynet, og hvorda dette nye mediet utfordret de andre mediene i Norge. Utfra dette har jeg formulert denne problemstillingen:
- Hvordan hadde mediehverdagen sett ut i dag uten innføringen av fjernsynet i Norge?
Før norsk fjernsyn ble åpnet i, var det andre medier som stod høyt i samfunnet vårt, og mest sentralt stod radioen. Man klarte å gjenreise sendenettet etter krigen, selv om folk hadde blitt fratatt alle radioer, og tre år etter krigen var det like mange radiolyttere som det hadde vært i 1941. Det kom mange nye sendinger, både for voksne, barn og ungdom, og gjennom radioen fikk man nyheter, overføringer av sportsarrangementer og andre felles opplevelser. Avisene forbedret seg også etter krigen, med mer vekt på pressebilder fra hele verden. Folk leste også ukeblader og tegneserier. Norsk film produserte både flere og bredere filmer, som nådde ut til hele folket. Etter krigen var det svært populært å gå på kino. Men da fjernsynet kom til Norge, fikk dette store konsekvenser for radioene og avisene.
Norsk fjernsyn ble offisielt åpnet 20. august 1960. Dette var seks år etter Danmark, fire år etter Sverige og tre år etter Finland, men prøvesendingene startet allerede i 1954. Grunnen til at det tok lenger tid for Norge kan kanskje ha noe å gjøre med store avstander, spredt befolkning og vanskelig topografi i forhold til sendere. Det var Arbeidsutvalget for fjernsyn som i 1956 kom med et forslag om å etablere fast norsk fjernsyn, og planen var en utbygging som skulle dekke hele Norge i løpet av tolv år. Stortingen bestemte at utbyggingen av fjernsynet skulle startes i juni, 1957. Denne utbyggingen gikk mye fortere enn forventet. Norge hadde kommet langt teknisk, og publikumsoppslutningen var også uventet stor. Arbeidet med fjernsynet ble gjort i lydstudioer i Oslo, og allerede i 1959 var det to studioer som kunne tas i bruk, og prøvesendingene gikk over til daglige sendinger i 1960. På åpningen av fjernsynet ble det holdt taler av både Kong Olav V, og statsminister Einar Gerhardsen, som dere kan se klipp av her: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/380189/.
"Vi møter fjernsynet med store forventninger. Vi venter at det skal gi underholdning og atspredelse, at det skal bli en ny faktor i undervisning og folkeopplysning og et nytt middel til å spre kunnskap utover landet... Og vi venter at fjernsynet skal bli en nøkkel til nye verdier for tanke og sinn.". Dette sa Gerhardsen om fjernsynets innføring i Norge.
Fjernsynet har selvfølgelig utviklet seg enormt siden denne gang. Fargefjernsynet kom i 1972, og Tekst-TV ble innført i 1983.
Fjernsynet har selvfølgelig utviklet seg enormt siden denne gang. Fargefjernsynet kom i 1972, og Tekst-TV ble innført i 1983.
 |
| Kong Olav V åpner norsk fjernsyn, 20. august 1960 |
 |
| 20. august 2010 fylte norsk fjernsyn 50 år, her vist på et frimerke |
Som sagt, ble de andre mediene sterkt påvirket da fjernsynet kom til Norge. Utviklingen av fjernsynet gikk raskt, og det var over én million tv-lisenser i 1974, altså etter 14 år. Det tok dobbelt så lang tid for radioen å oppnå dette tallet! Fjernsynet kunne bringe folket levende bilder, og fikk også stor troverdighet hos folk etter kort tid. Radioen var det første mediet som raskt måtte tilpasse seg fjernsynet. Men folks radiovaner hadde endret seg allerede før fjernsynet kom, og radio var blitt noe man gjorde samtidig som noe annet, en såkalt sekundæraktivitet. Radioene begynte å sende lettere innslag, og lot faktisk fjernsynet få dominere på kveldene. De la inn mer ressurser på å ha sendinger på tidspunkter der folk faktisk ville høre på radio. Filmindustrien måtte bøye seg enda mer for det nye mediet. Kinobesøket ble nesten halvert, filmavisen ble lagt ned i 1964, og små kinoer måtte ha støtte fra staten for å kunne fortsette. Etterhvert fikk NRK begrensinger på å vise film, for å hjelpe bransjen litt. Også avisene merket overgangen. Noen gikk over til å bli tabloidaviser, for å virke mer interessante. Tabloidaviser er aviser som skriver om sensasjonelle ting, gjerne om kjendiser og andre overfladiske saker. Noen samarbeidet også med fjernsynet ved å trykke programoversikt. Noen aviser fikk også stor suksess og stakk seg ut fra resten, som for eksempel VG.
Vi kan tenke oss at hvis fjernsynet ikke hadde kommet til Norge, hadde hverdagen vår sett helt annerledes ut på mange måter. For mange starter kanskje dagen med å se morgennytt, eller slutter med dagsrevyen. Vi ser realityserier, humorprogrammer, gameshow og filmer på fjernsynet. Det er en del av hverdagen til de aller fleste, både på godt og vondt. I 2005 brukte vi faktisk to og en halv time foran TV-en hver dag! Prosjektleder i det kristne medieforumet «Familie & Medier», Kristine Øyvang, skriver at det handler om «å prøve å leve uten TV – for å lære seg å leve med TV».
Det finnes både positive og negative sider ved tanken på et fjernsyn-fritt Norge. Dersom fjernsynet aldri hadde kommet til Norge, ville det selvfølgelig blitt lagt mye større vekt på å videreutvikle de mediene som allerede fantes, kanskje i hovedsak radio og aviser. Det hadde krevd mye større modernisering enn vi har hatt frem til nå, og oppdateringer måtte ha skjedd raskere ettersom de hadde blitt de mediene som skulle gi oss informasjon om det vi trenger. Vi hadde blitt mindre avhengig av å være i ro et sted for å få med oss hva som skjer, da vi kunne hørt på radio mens vi var på farten, eller lest en avis i pausen på jobben. Dette hadde med sikkerhet ført til at folk hadde fått mer ut av dagene, og effektiviteten i samfunnet hadde økt. Dette mener jeg fordi uten TV er det ikke lenger noen grunn til å sitte så mye inne uten å gjøre noe nyttig med mindre man trenger å slappe av!
Kanskje hadde det også kommet andre medier som kunne gitt oss underholdning og nyheter?
På en annen side hadde hverdagen uten fjernsyn blitt fryktelig ensom. Vi hadde ikke fått muligheten til å se levende bilder og videointervjuet så fremst det ikke hadde kommet en annen type kilde som kunne gitt oss samme opplevelse. Radioer og aviser klarer rett og slett ikke å gi oss det fjernsynet klarer. Nyheter og oppdateringer blir vagere på radio, og det som virkelig ryster oss får vi gjennom de levende bildene. Og hvem synes vel ikke at det er koselig med filmkveld foran TV-en en gang i blant? Samfunnet vårt fungerer godt slik som det er i dag, når vi har et samarbeid og et bånd mellom de ulike typer medier som vi har. Radio gir oss nyheter som vi kan se i bilder på TV, og aviser skriver videre om saker som er omtalt på fjernsynet, som fjernsynet igjen viser mer om senere. På denne måten får vi innsikt i hva som skjer på en helt spesiell måte.
Det er kanskje TV-en som får hovedfokuset i mediene, men den hadde ikke klart seg på samme måte uten samarbeidet med radio og aviser! Og at vi får det meste av underholdningen fra TV, har både radio og aviser akseptert. Vi kan f.eks. lese filmomtaler i aviser eller høre reklame på radioen. De andre mediene har tilpasset seg fjernsynet svært godt i følge min mening, og samarbeidet mellom dem er viktig for å skape en presse der troverdigheten blir størst mulig blant publikum. Det er lett for oss å trekke slutningen at livet uten fjernsyn hadde blitt både rart og ensomt, fordi det allerede er en så stor del av hverdagen vår, men det er langt fra sikkert at det hadde blitt så ille som vi tror. Nye medier ville nok garantert funnet veien til Norge, og vi hadde nok fått dekket behovene våre likevel!
- Mediemøter1, mediefag for videregående skole, av Asbjørnsen, Holmen, Kjendsli, Totland og Aaberge
(side 195-199, om fjernsynet)
